Arkiv for februar, 2009

Skrevet februar 24, 2009 - av Jensen

Jeg: Mitt sosiale ID, er det online? Et klumpete tankespinn på klumpete norsk

Jeg måtte bare sette meg for å skrive løs. Gi fritt spinn.

På mitt klumpete norske språk.
Slik er det bare.
Go for it , sier jeg til meg selv, slipp deg fri
- men begrens deg i ditt utbrudd så ikke folk tror du er gærn, sier min kones stemme til meg langt inne!

OK, jeg skal prøve.

Dette er min (veldig abstrakte) kommentar til det utall av blogger, twitter-kommentarer, artikler og andre innspill til fenomenet og utrykket sosiale medier som jeg har lest igjennom de seneste to uker. Jeg henvender meg mest til de som har lest de samme blogger, artikler og twitter-kommentarer, som jeg igjennom de seneste to uker. Så dere er sikkert ikke så forferdelig mange.
Innlegget er meget langt og mange vil sikkert forlate bloggen for å gå på do eller fordi arbeidsdagen er slutt.
Men før du gjør det, så legg igjen en kommentar slik at de som besøker bloggen etter deg kan springe rett ned til kommentarene i stedet for å lese alt. For du skimmer vel mest – ikke sant? Det er med overlegg veldig få utlenker. Min hensikt er bare å komme av med det. Du kan bruke det til hva du vil.

De seneste to uker har jeg brukt på å være litt mer sosial enn til vanlig.

Jeg har i denne periode drukket kaffe på kafe flere gange med noen jeg deler visjoner med, jeg har holdt litt flere møter enn hva som er vanlig, men jeg har også vært på treningssenteret og kost meg masse – alene og med andre, på treningssyklen, i romaskinen, på step-maskinen og ved vektene. Når jeg trener snakker jeg vanligvis ikke så mye. Men jeg smiler til de andre og er glad for å bruke kroppen min. Apropos kroppen min:

Kroppen er ikke som den har vært

Den bærer preg av at man har rundet de 35 år, har fått stillesittende arbeide, og har brukt mesteparten av snart 4 år på å passe barn i hjemmet.

Ja, jeg er en mann og jeg har passet mine barn mens min kone gikk på jobben. Vi fikk først full tid i barnehagen i august 2008, men jeg er ikke typen som leverer barna klokken 7.30 og henter dem klokken 16.00. Barna får ca 6 timer i barnehagen hver dag. Dette har gitt meg ca. 30 timer til å jobbe som frilanser.
Før høsten 2008 hadde jeg ca. 15 timer i uka til å jobbe.

De fleste menn som har fått barn opplever at kroppen begynner å oppfører seg rart etter en periode, man får ikke sovet, trent eller spist godt nok. Ammetåke er også noe som menn får. Det fikk jeg. Ulikt mange andre har jeg ikke blogget om akkurat dette i offentlige fora da, slikt synes jeg er privat. De jeg kjenner har fått sine historier servert via kanaler som har passet dem.

Men tåken letter jo – også i dette tilfelle. Man kan jo ikke bo i hi hele livet. Man har bruk for å være aktiv, bruke kroppen, bruke hodet, gen-etablere forbindelser, etablere nye, søke inspirasjon,få innspill, gi innspill, arbeide, undersøke, glede seg, glede andre, ta del i verden, bli med. Tenke nytt.

Være (med)

Transformasjonen er skjedd i 2009, og den er ganske merkbar. Det er en glitrende og kilende fornemmelse jeg har i magen. Den er og vanskelig å tøyle. Enda vanskeligere og forklare eller beskrive på mitt barnslige norske skriftspråk. Jeg er jo dansk.

Den danske bloggen, språket og identiteten…hva med….. Nynorsk?

Jep, jeg er en dansker på Sunnmøre midt i Nynorsk land, og ja, jeg har valgt og både skrive og snakke bokmål. Det var tidlig en del lokale som mente at det ville være hensiktsløst å prøve seg på lokalmål.
- Det vil bare virke påtatt, mente de.
Selv synes jeg det var moro å prøve seg, men terskelen var for høy – så derfor bokmål. Men det tok sin tid å finne språket.

Det første året, fra 2003, etter jeg var flyttet til Norge sammen med konen, førte jeg en blogg på dansk som skulle fungere som lim mellom oss og de vi lot igjen i Kjøbenhavn og i resten av DK, venner, kolleger, gamle studiekammerater, nettverk og familie.

Bloggen var en super måte å gi de andre et innblikk livet vårt. Men som tiden gikk ble frekvensen på kommentarer lavere. Det skjedde samtidig med at det ble færre og færre innlegg pr. måned og fordi sakene kanskje ikke var relevante lenger for de hjemme. Innholdet var blitt internt og hadde snevret seg inn å være en logg over mine treningsture og opplevelser under løpe og sykkelture. Jeg oppdaterte sporadisk.

Etter et snaut kalender år, var det som om leserne hadde fått nok innblikk i hvordan vi levde og de hadde sett Saudehornet med og uten sne på, Rotsethornet i Volda, de hadde sett Norangsdalen, Slogen, Hjørundfjorden, Geiranger og alle de andre vakre områdene som finnes heroppe, og de hadde fulgt lenkene som jeg la ut.

En dag satt jeg meg for å gå igjennom postene i bloggen og observerte at det språkligt sett hadde blitt forkvaklet og faktisk også vanskelig å lese. Språk-påvirkningen fra de ulike studenter ved Høgskulen i Volda, hvor jeg jobbet det først året, var helt forferdelig, og jeg hadde vanskelig for å vite hva som var korrekt norsk. Jeg diskuterte åpenlyst språk med meg selv og opplevde faktisk dette som en ID-krise. Jeg var ved å miste språket mitt. Dette gjorde vondt.

En Nynorsk flirt

For jeg visste også at jeg ikke behersket norsk godt nok til å kunne blogge videre på samme måte som før – på norsk. I denne perioden flirtet jeg med nynorsken, og skrev en del tekster i samband med utvikling av ulike aktiviteter, konseptet og nettsider for Naturfestivalen i Ørsta. “Friluftsleikar på Sunnmøre” er ikke dette flott? Dette var mitt første nynorske slogan;-). Dette var moro: Å lage en fin ramme og finne på nye aktiviteter som kunne tiltrekke og samle folk med samme lidenskap. Her var det naturopplevelser og lokalkultur som skulle være i fokus.

I mitt andre år i Norge underviste jeg i medium og kommunikasjon på en videregående skole hvor skrift-språket var Nynorsk. Dette gjorde det heller ikke lett.

Jeg likte forresten pausene på videregående – å kunne snakke språklige finurligheter med de andre lærere var ganske morsomt inn imellom. Jeg lærte at navnet Kjetil kommer fra norrønt, og kommer fra ordet hjelm eller offerkjele (en omvendt hjelm) som ble brukt for å samle opp blod ved ofring. Dette var moro å kunne fortelle, når man hadde elever med dette navnet.

Slik info finner man i bøttevis på wikipedia.org. Men jeg synes nå at det er hyggeligere å få slikt fortalt av en som har fler historier knytte til saken. Dette kunne disse kolleger.

Men, tilbake til saken, jeg tenker høyt her.

Jeg fikk tvillinger. Dvs. min kone fødde, men hun liker ikke å bli omtalt på nett, så dette var unntaket.
Fikk nytt jobb, som passet bedre til å være tvillingpappa, i det lokale kjøpesenter, som koordinator for ulike markedsrettete tiltak. Liten deltidsstilling.

Nye fora

Første steg på det nye jobb: Etablere et fast fagligt/sosialt forum for alle tilknyttet senteret, en gang i måneden. Konseptet er enkelt – litt som “den varme stolen” som vi benyttet på prosjektverkstedet “Ide & Co” i Kbh. tilbake i årene 97-98:
Vis oss din butikk, presenter din filosofi, dine salgsargumenter og ditt butikkslokale på 10 minutter. Så bruker vi 1 time på å “grille” deg med konstruktiv kritikk, gode råd og også for å spørre deg ut om det vi synes du har gjort ekseptionelt bra. Slik lærer man.
Dette hadde aldrig vært en aktivitet på senteret til tross for at det hadde vært på samme plassen i mer en 10 år. Hvilke kanaler kommuniserte de gjennom da?

På egne ben – først en idé – så en annen vei

Etter et år som markedskoordinator fikk jeg nemlig lyst å bli selvstendig, sådan riktig.
Fikk etableringsstøtte på en forretningsidé om kommersielle nettløsninger til Norges kjøpesentre, en løsning som skulle forenkle dialogen mellom butikker, ansatte, senteradministrasjon, kunder og leverandører. Men jeg kom aldri så langt.

Istedet begynte jeg som konsulent for en lokal bedrift som aldri hadde vært på Internett før.
Dvs. jeg møtte en mann ca. 100 meter nede i gata på vei hjem fra barnehagen og vi falt i snakk om været. Jeg hadde sett ham i hagen ofte, og syntes at han var veldig iherdig og grundig med hagearbeidet sitt. Synes hans innsats var imponerende og at hagen var flott.

Den snille mannen var ikke var Ørsta, han heller, hadde møtt en kvinne og var flyttet opp hit. Han fortalte kort at han hadde firma som han var direktør for.
“Har dere en nettside”, spurgte jeg.
“Ja, da, selvfølgelig”, svarte mannen.
“Selger du noe via nettsidene dine”,  spurgte jeg.
“Njaaah”, sa han.
“Hvordan ser det ut med besøkstall på sidene dine”, sa jeg.
“Jeg vet ikke” , svarte mannen. “- ærlig talt”
“OK”, sa jeg, “ Gi meg en nettadresse og la meg se hva du har og hva du tilbyr, kanskje jeg kan hjelpe deg.”

Etter disse 5 minutters samtale i gata gikk jeg hjem og slå på PC’en min. Det tok ca. 2 minutter å skjønne at hans bedrift hadde bruk litt hjelp, og at jeg helt sikkert ville kunne hjelpe.

Dagen etter gikk jeg forbi hagen til mannen, og fant ham i ferd med å rote i kompostbingen sin. Jeg spurte ham om hva hans beste komposttips var og inviterte ham til å se min kompostbinge litt senere.

I dag er hans bedrift min største porteføljekunde og engasjementet utvider seg fortsatt.
Hver andre uke drikker direktøren og jeg kaffe og spiser hans hjemmelagede matpakke, mens vi finner ut av hvordan vi skal få Internett til å arbeide bedre for oss.

Denne direktøren er ikke på LinkedIn, eller på Facebook, eller på Twitter - og jeg tror neppe at han kommer det heller. Men han er veldig sosialt anlagt ellers. Om bedriften kommer til å være aktiv i de ulike nettsamfunn avhenger av kundegruppens behov og etterspørsel.

Mange av de derute ligner litt på denne direktøren. De foretrekker å bruke telefonen forsatt. Når de går i butikken gjør de ikke det for å prate – de gjør det fordi de har et behov som de ønsker å få dekket, og dette behovet kan bare dekkes hvis de kjøper en bestemt vare som kan gjøre livet deres lettere. Hvis varene ikke er kategorisert og det finnes fler å velge imellom som alle gir samme resultat, da kjøper hun/han det som er nærmest, rimeligst eller som ser penest ut. Har butikken stablet et sett med relevante varer av et bestemt merke rett ved inngangen er det stor sjanse for at kunden tar akkurat dett. Hvorfor gå bakerst i butikken og lete. når dette er enklest?

Produktplassering i den store butikken: Internett

Jeg hjelper mine kunder med produktplassering i den store butikken: Internett. Og for mange:  Så er dette Google.
For andre er det “sosiale medier” hvor munn til munn-metoden, har den store effekten.
For de fleste gjelder det at påvirkingen er størst fra de man omgås til daglig uansett om dette er i cyperspace eller nede i gata.

Her omkring Ørsta i en radius av 30 km er det pt. 10-20 aktive Twittere, hvor av jeg kjenner halvparten personlig – det er mange flere bloggere hvorav jeg kjenner veldig få og disse er ikke i min interessesfære, og det fins endda flere nettsteder.

Men når man skal kjøpe tjenester av noen på en plass som dette, så er det alfa og omega at man også møtes på veien oppover fjellet, på hamna, i bedehuset, på kulturhuset, i gata, nede i kjøpesenteret, i barnehagen, på skisenteret eller på familiedagen ved vannet.
Du skal kunne slå en prat, slik er det. Det handler om kultur.

Kultur på arbeidsplassen

Når bedrifter skal ansette, så velger de oftest den person som de kommer til å trives best med. Men som samtidig gjør jobben.
For ærlig talt. Hvorfor går vi på jobb det hele tatt? For å tjene til mat og hustak over hodet så klart. I første omgang. Men du kjenner jo også til behovspyramidens tilstand i dag.
Er det ikke slik at vi alle ønsker å jobbe med for å kunne utrette noe, bevege oss, merke at vi er i live, er det ikke mest av alt for at vi skal kunne ha mulighet for å kose oss med familie og venner, ta på ferie, oppleve nye ting, bli underholdt, samtale, diskutere, lære? Vi jobber for å kunne trives der vi er, slik at vi kan bevege oss ditt hen vi ønsker. Ikke sant?

Kulturhuset, scenen, møtestedet, arbeidsplassen – katedralen?

Er Internettet og sosiale medier egentlig ikke bare verktøy og hjelpemidler som gir alle aktive brukere et ekstra sett med øyne, ører, og munn og i andre tilfelle tilbyr en forlengelse av rekkevidden for både arme og ben? Er det fascinerende og tillokkende ved nye medier ikke nettopp at de øker muligheten for at mange kan å trives, der de er, når de er der. Fordi de kan gå og lete etter det de søker, og fordi det finnes mange som kan gi svar. Fordi det øker sansynligheten for at man kan være en del av et fellesskap, en del av et kulturfellesskap. Det øker både sjansene for at man kan finne seg selv og andre som er veldig like. Kanskje man risikerer å møte seg selv i døren, eller i en forvrengt avspeiling?

Med Internett bygger vi våre katedraler hvor vi vil, og de som søker skal finne. Vi setter opp våre preikestoler der vi mener de gjør mest nytte. Noen gjør det fordi de er kvakksalvere og for egen vinning, andre gjør det får å hjelpe med det verktøyet de har lært seg å bruke best og andre igjen gjør det fordi de er ideologer, som bare ikke kan la være. Og de som ønsker å tro – gjør dette. Og får det veldig godt med det. Andre gjør ikke.

:/:Og slik vil det alltid bli
Min tanke er fri:/:
-
Slo jeg meg for mye løs må? Eller fikk du litt input som du kan ta med deg?

Kilder og referanser:
Innlegget bør kunne stå uten referanser, men for en ordens skyld lister jeg her noen av de titler jeg har vært igjennom de seneste to uker, som har gitt inspirasjon. Hvis du ennå ikke har lest alle som er nevnt nedenfor, kan du jo gjøre dette når du har lagt igjen din kommentar. Mener du ikke at du kan finne på en relevant kommentar allerede nå, så kan du jo følge lenkene, lese eller skimme deg videre i Cyper-rummet, inntil du får lyst å komme igjen. For hvis du har lyst kan du helt sikkert finne frem til minst en god grunn til å komme igjen og dele din mening.

Denne satte meg i spinn: KP på Kuttisme:Twitter som nyhetsformidler fra Gardermoen Jeg takker .
Her fant jeg en følgesvend, et godt replikskifte og en god tone: Larry Brouner fra online-social-networking.com:Top Reasons for Using Twitter
Denne gir god bakgrunn: Nrkbeta.no/twitter/
Denne provoserte: Sermo Consulting: Ikke betal en digital kvakksalver!
Dette blogg-innlegg lenket til en veldig god og gratis E-book om markedsføring i sosiale medier:SHIFT: E-book on social media marketing
Denne her inspirerte: Onlinejournalismblog.com: Twitter for beginners (slideshow)
Denne her måtte jo komme: Ingunn Røren på bt.no: Alltid på
Denne måtte jeg bare kommentere: Journalisten.dk: Værktøjer til online journalistik
Denne viser at den danske reiselivsbransje er tidligere ute enn Innovasjon Norge med å stille de rette spørsmål vedrørende bruken av Internett, sosiale medier og reiser, Driver du inne reiseliv: Les den: Visitdanmark: De sociale medier og rejser.
Denne ga oppmuntring: Våg å bruke hjertet
Denne fortalte om kjendiser: Kjente folk på Twitter
Denne ga litt mer bakgrunn: Fosseng.info: Norske kommunikatører er “1.0″
Denne var jeg innom: Presis PR: Ti twitter-tips
Dernest denne: Boagworld.com: Tips for a transformed twitter.
Så kom jeg snakk med Rolv Heggenhougen via LinkedIn og fik tips om Wrapmail Social.
Denne kjente jeg igjen: Colt PR: PR i sosiale medier
Litt mer bakgrunn om Facebook i Norge: Colt PR: 1.5 millioner nordmenn på Facebook .
Denne er den seneste, legg merke til kommentarerne:PR-squared:Evolution of Advertising; Public Relations: PR’s Winning

Dette var en håndfull kilder og referanser på sparket. Men nå sover sønnen min ( han er sjuk, derfor sitter jeg oppe), så jeg vil gå i seng. Ha en fin dag. Og glem ikke å legge igjen en kommentar. Så skaper du noe mer.

VH Nickolass (@nickolass)

Skrevet februar 11, 2009 - av Jensen

Twitter for begynnere

Fant denne introen til Twitter på http://onlinejournalismblog.com vha. et tip på Twitter.

Når jeg vet at vi inntil nå bare er 10 personer som benytter Twitter innen en radius på 16 km (10 miles) (ifølge nearbytweets.com , ja så begynner man å føle seg som en skikkelig New Media guy.
Og jeg er allerede langt etter. Men jeg vil forsøke å henge meg på;-)

Mitt spørsmål til deg er:
Hvorfor Twitter du, eller hvorfor Twitter du ikke?

Skrevet februar 10, 2009 - av Jensen

Barack Obama roses av reiselivsbransjen i USA

Jeg kunne ikke helt finne et bilde som passet, men jeg synes dog at dette bilde fra Rolling Stone illustrerer meningen, og jeg synes det er superkult.

Jeg er i gang med å sette meg grundigere inn tendenser og muligheter innen reiselivsmarkedsføring og kikker derfor dypt i arkivene hos Innovasjon Norge, U.S. Travel Association (tidligere TIA – Travel Industry Association), Tourism Australia, Visit Britain samt arkiver i New Zealand, Danmark og Canada.

I min søken fant jeg et par interessante pressemeldinger hos U.S. Travel Association.

Som noen kanskje har lagt merke til så har USA en oppgave foran seg med å skape arbeidsplasser og økonomien på beina igjen. I den forbindelse har Barack Obama valgt Senator Judd Gregg som handelsminister.
Roger Dow, som er president i U.S. Travel Association sendt ut denne uttalelse for en uke siden (3. febr. 2009):

“America’s travel community applauds President Obama for choosing Senator Gregg to lead a cabinet department that will play such a critical role in revitalizing the U.S. economy. We look forward to working with Senator Gregg in support of a nationally coordinated travel promotion program to boost the U.S. economy and strengthen America’s image abroad by welcoming more overseas travelers to the United States.

“America’s $1.7 trillion travel economy employs one out of every eight U.S. workers in domestic jobs that cannot be outsourced. From his previous experience as Governor of the State of New Hampshire, Senator Gregg understands that travel is an economic engine that creates jobs and generates tax revenues in every state and region of the United States.”
kilde: http://www.tia.org/pressmedia/pressrec.asp?Item=940

I forbindelse med ‘‘American Recovery
5 and Reinvestment Act of 2009’’, Har U.S. Travel Association ved Roger Dow uttalt følgende:

U.S. Travel believes that welcoming more international visitors and increasing domestic travel by improving America’s air travel system is fundamental to stimulating the American economy.

“Travel is a key to economic recovery,”
“Travelers – international inbound and domestic – create millions of jobs and their spending permeates through the American economy.”
Travel promotion would create jobs and new economic activity at no cost to the American taxpayer.
The U.S. Travel Association estimates that a one-percent increase in the U.S. market share of world international travel would add $15 billion to the U.S. economy, $1.3 billion in new federal tax revenue and $1.1 billion in new state and local tax revenue.
Without travel promotion, overseas travel to the United States is expected to decline by more than three percent in 2009 according to the Department of Commerce.
Kilde: http://www.tia.org/pressmedia/pressrec.asp?Item=937

Med en samkjørt reiselivssektor i USA, grunnleggende optimisme, og en ny fellesfølelse av å være attraktiv overfor omverdenen kombinert med erfaringene med hele oppstyret rundt Barack Obamas Innsettelse, er det grunn til å tro at amerikanene vil gjøre sitt for å legge seg i førersetet hva angår destinasjons markedsføring (destination marketing), reiseliv og utvikling av reisemål, attraksjoner og opplevelser.

Jeg har tenkt å holde et våkent øye.
Og hvis du ikke allerede har planer – så kan du jo besøke Disneyland i Orlando, Florida og bo et et digert luksushus til en rimelig penge.- (dette er reklame for en av min små kunder).

Les også dette innlegget fra VG.no om «Obamania» og ferier i fotsporene Barack Obama: Ferie i Obamas fotspor?

Ha en god dag.

Skrevet februar 9, 2009 - av Jensen

Utfordringen for en frilanser i Ørsta, og andre små medie og kommunikasjonsbedrifter

Det som er den største utfordringen for oss mindre aktører som er i dette faget – slik jeg ser det – er å få de rette kunder til å forstå hvilket potensiale og hvilke utfordringer som finnes i de nye verktøyene og i den nye teknologien som kan benyttes i moderne webkommunikasjon. Dvs. jeg tror de største og mere kjente aktørerne innen Media og webkommunikasjon har større sjanser for å få gjennomslag for idéene sine overfor kunden enn en enkelt dansk frilanse rådgiver som bor i Ørsta på Sunnmøre.

Jeg tror fortsatt jeg trenger mer hjelp til å formulere de argumentene som kan få bedrifter som vanligvis har tenkt geoorientert markedsføring via lokale medier og postomdelt reklame til å dreie seg inn på verdien av større tilgjengelighet og synlighet i kundenes/partnernes bevissthet – når de er på nett.

Som noen kanskje vet så er Ørsta/Volda/Ulstein regionen kjent for å ha samme industrielle klyngestatus som man bare finner i få andre steder i verden (innen maritim næring og industri). Her er det personlige bekjentskaper på sjefnivået og så er det på fjellturene de store beslutningene forberedes og nye bekjentskaper etableres.

Kan vi få disse til å fokusere mer på Internett som markedsføringskanal og kommunikasjonsverktøy og samtidig tilby etterlengtete bireffekter den veien – ja, så ville jeg ha noe mer å gjøre heromkring.

Som jeg tidligere har formulert det i en gammel kommentar:

Disse har ikke bruk for nettet til alt for mye tull – de klarer helt fint med de løsningene de har og hvis de vil endre på noko - da bruker rådene fra turpartneren eller idéer fra et stort byrå i Bergen. Kanskje Ålesund selskaper som Tibe Reklame eller Avento IT går an å bruke. Men disse jobber f. eks. ikke med SEO eller noe som likner på web 2.0 – i det hele tatt!

Hvordan kan man etablere en dialog med disse lokalt baserte bedrifter – uten å møte dem på turen til Saudehornet? Og hvordan kan man overbevise dem om at de bør høre på hva vi sier – og at de bør betale prisen som det koster å forbedre relasjoner og etablere nye kunder/partnere via WWW?

Skrevet februar 9, 2009 - av Jensen

Eyetracking på Google under nettbrukeres forberedelse og planlegging av ferier og reiser?

Her er en video fra Googles eget Eye-tracking studie, som viser hvordan øyet beveger seg henover skjermen på søkeresultatsiden (Den røde pletten markerer øyets fokus og når den vokser hviler øyet på området).

Denne video og og hele blogg-innlegget som beskriver undersøkelsen kan finnes på Googles Blogg: Eye-tracking studies: more than meets the eye .

Det kunne være interessant å få foretatt studier av bransjespesifikk søkeatferd – men samme analyse-metoder som beskrives. Jeg ville f. eks. gjerne foreta studier av nettbrukeres søke/google-atferd under forberedelse og planlegging av ferier og reiser.

Men å utføre slike undersøkelser krever finansiering – kjenner du noen som kunne bli med på et slikt prosjekt?