Jens Stoltenberg som Askeladden: En moderne tekstanalyse

Aktantmodellen kan forklare populariteten og underholdningsverdien til statsminister Jens Stoltenberg sin bilreise gjennom Europa. Historien bygger på eventyrets fortellerform.

Aktantmodellen er opprinnelig utviklet av den franske strukturalisten Algirdas Julien Greimas system for å analysere og beskrive den gjennomgående strukturen i gamle russiske eventyr, men modellen kan brukes i mange former for formidling, ettersom den beskriver de elementer eller kvaliteter (roller) som må for å skape en god historie.

Slik stilles aktantmodellen opp i seks aktanter:

Giver	→	Objekt	→	Mottaker
Hjelper	→	Subjekt	←	Motstander

                        

Brukes aktantmodellen til at analysere eventyret til Askeladden og de gode hjelperne ser vi at teksten passer inn i denne modellen:

Kongen	→	Kongsdatteren og halve kongeriket	→	Espen Askeladd
Den gamle mannen De syv hjelperne	→	Espen   Askeladd	←	Per, Pål, moren, kongen.

Vi ser også at de forskjellige personene kan ha ulike roller. Kongen er både fiende av Espen Askeladd, samtidig som han er giver av belønningen, nemlig kongsdattereren og halve kongeriket.

Aktantmodellen for dette nåtidige eventyret med Jens Stoltenberg i hovedrollen ser slik ut:

Giver: Sosiale medier/Ny teknologi	→	Objekt: Komme seg hjem til Norge (de tusen hjem)	→	Mottaker: Jens Stoltenberg
Hjelper: Internettbrukerne Journalister	→	Subjekt: Jens Stoltenberg	←	Motstander: Askeskyen

Subjektet: En rolleperson som er nede, mangler noe, er forhindret, blir dårlig behandlet eller er utilstrekkelig. Kjernen i eventyret er at subjektet ønsker å forandre sitt nåværende utgangspunkt.

Jens Stoltenberg er i New York og skal hjem til Norge. Dette kan ikke la seg gjøre som planlagt. Han kan ikke fly hele veien til Norge. Derfor må han foreta seg noe radikalt. Her begynner historien. I utgangspunktet kunne dette se ut som en trist situasjon. Ergelig for Jens. Han er nede.

Objektet: Det er subjektets prosjekt å vinne eller oppnå objektet ? å komme seg i mål (til de tusen hjem), som jo er oppnåelsen av målsetningen eller oppfyllelse av ønsket. Underveis må rollepersonen utføre bestemte misjoner ? løse oppgaver.
For Jens og hans følge handler det om å komme hjem til Norge (til de tusen hjem), så raskt og så trygt som råd. Samtidig skal han kunne styre landet. Det er essensielt.
Oppgaver underveis kan være å komme i kontakt med de rette personene, finne fornuftige transportmiddel eller et godt måltid.

Hjelperen: I mange eventyr er den gode(snille) fe med i rollen som hjelper, men her er det folket selv som deltar i reisen via Internett, i første omgang på Twitter og Facebook, men senere via andre nyhetsmedier som gir reisen omtale og dermed tiltrekker enda flere følgene (deltakere) ? eller hjelpere om man vil.


Allerede før avreisen fra New York når historien om Jens Stoltenbergs utfordringer ut til mange medier pga. av en annen hjelper fra informasjonsteknologiens verden: Ipad?en.
Ipad?en som Statsministeren angivelig benytter til å ?styre landet? får behørig omtale og ekstra heltestatus i andre kretser enn bare Apple fans. Et skup for Apple, som bare kan lene seg tilbake og høste. Her er historien satt i ramme og anslaget på plass:

Vil Jens kunne styre landet hele veien hjem til Norge med bare en Ipad? Hvordan vil dette gå?

I det klassiske eventyret er hjelperens motivasjon for å delta er oftest et ønske om hevn, personlig gevinst eller overlevelse ? men i dette tilfellet er det utsikten til å kunne følge statsministeren live online under en uforutsett reise, som har appell. Dette er selvsagt trendy, men det er først og fremst gøy. Mange følger med på ferden fordi det er utrolig enkelt og så lett tilgjengelig - bare et tastetrykk unna. Men det som motiverer ekstra er å kunne fortelle at man har fulgt reisen og hjulpet Statsministeren igjennom Europa. At Jens Stoltenberg i beste TV-sendetid gir uttrykk for sin takknemlighet overfor folk på Facebook og Twitter er et tydelig tegn på formell anerkjennelse av de beste hjelperne, og dette gir stor tiltrekningskraft til Facebook og Twitter.

Motstanderen: Skal fortellingen være interessant eller spennende, må den romme noen konflikter eller forhindringer som gjør det vanskelig for deltakerne å nå sine mål. Her har dragen oftest hovedrollen. I Ringenes herre er det mørket fra Mordor som truer.
Det er motstanderens rolle å avskjære hovedpersonen fra måloppnåelse og å arbeide frem imot oppfyllelsen av dette, ettersom fortellingen skal holdes i live over en fast bestemt tidsperiode.
I dette tilfellet er det den vulkanske asken som i all sin uforutsigbarhet og kraft legger hindringer i veien.

(Hadde denne historie vært konstruert, ville forfatteren, instruktøren, gamemasteren (han som styrer handlingen innen rollespillgenren) kunne tilføre historien ekstra krydder. For å gjøre historien enda mer interessant, ville det ha vært en fiks fortelleteknisk vri å la en politisk motstander gå til angrep umiddelbart etter reisens begynnelse. Dette skulle i så fall være en som kjente til statsministeren sine ønsker og misjoner. Historiefortelleren ville da kunne alliere seg med noen av nettbrukerne for at gjøre reisen mer uforutsigbar. Uforutsette problemer med fremkomstmidler (hvis ikke en hest, hva så med en geit?), mangel på kost og losji kunne da være elementer av motstand som ville kreve ekstra kløkt eller oppfinnsomhet fra den reisendes side.
Typisk for den gode historie er at motstanderen alltid er sterkere end subjektet.
Derfor ville det bli behov for flere hjelpere for at subjektet skulle kunne oppnå sine mål. Nye oppgaver og vanskelige forhindringer som ville kreve ekstra hjelp ville faktisk kunne skaffe Jens flere hjelpende Twitterfølgene og flere Facebookfans og ha vært en viktig ingrediens for å skape en mer levende og dynamisk historie.)

For å komme helt opp på nivå med den riktig gode historie må fortellingen om Jens sin ferd mot Norge ha en giver.

Giveren: Hvis den reisende skal ha oppfylt sitt ønske, eller fullført sin misjon, vil det være en part utenifra, sterkere end hjelperne og motstandere til sammen - som skal sørge for overleveringen av objektet. I eventyret er det kongen som gir sin datter til subjektet som her blir mottaker.
I en interaktiv reiseskildring gjennom flere land eller destinasjoner er det de aktørene som trer inn og leverer de avgjørende øyeblikkene som gir den største tilfredsstillelsen. Som kongen, vil også aktørene i denne rollen komme til å nyte respekt og anerkjennelse.  I denne historien er det  ny teknologi og sosiale medier fremstår som de mest tydelige givere.

Resultatet ? konklusjonen.
Hvis vår historie skal ha et poeng, en slutning eller en konklusjon, skal vi kunne se resultatet av ?konflikten? mellom statsministeren og den vulkanske asken. I dette tilfellet er disse beskrevet av statsministeren selv på Twitter og Facebook, samt på hjemmesiden www.jensstoltenberg.no. Både de følgene på Twitter og fansen har utgitt notater og egne kommentarer via Twitter, Facebook, blogger osv. Både norske og internasjonale medier har omtalt historien i flere kanaler.

Det  er registrert 85 tvitringer fra @jensstoltenberg igjennom Europa.
Hadde det vært en lengre og mer begivenhetsrik reise, med fler opplevelsesskildringer, fotos og utfordringer ville man kunne spinne videre på historien.
Slik ville man kunne dra konklusjoner på dette og hint; utføre analyser av selve reisen ? dens høydepunkter og faremomenter.
Konklusjonene ville kunne tas av nettbrukerne vha. avstemninger om beste beskrivelser, beste fotografier, mest spendende utfordring m.m.
Fortellingen om reisen kunne da alltid finnes på Internettet, belyst og kommentert ned til minste detalj. Et eventyr fortalt ? opplevd, sett og lest av riktig mange mennesker. Til inspirasjon - som kilde til nye eventyr.

Men, nå ble det mest av alt en feelgood transmisjon. Og det er helt OK. Statsministeren fikk i løpet av kort tid tildelt gode karakterer av flere PR-byråer, og i en situasjon hvor Vulkanen fortsatt ligger og truer, bør vi holde fokus på det positive i de alternative opplevelsene vi klarer å få.

And the winner is...

Dette var en super win win historie for alle impliserte, og det kan nok tenkes at det medfører en økning i interessen for fornuftig bruk av sosiale medier, Facebook og i vesentlighet Twitter. Samtidig har Apple med sin Ipad, (som ikke ble brukt til kvitring engang ? den var i bagasjen under bilturen) fått markedsføring som har reklameverdi som kan beløpe seg til flere millioner. Hvor mye god online PR denne historien inneholder er det for tidlig å vurdere, men det er et godt eksempel på hva man kan få til.

Statsministeren har fått tid til å vise litt mer av sin person uten at det ble kvalmende. Han ble litt mer tilgjengelig. Mange av dem som fulgte reisen sitter også igjen med gode vibrasjoner.

Og jeg sitter nå og spekulerer på om ikke det er på tide å snakke med Innovasjon Norge om å lage en interaktiv dannelsesreise igjennom Norge for utvalgte Askeladder ? noen som er skikkelige råtasser på å oppleve, og som samtidig klarer å formidle dette med tilgjengelige informasjonsteknologiske hjelpemidler. Bruken av sosiale medier har nådd en kritisk masse som gjør at dette kunne gå hen og bli et desidert folkeeventyr.

Ta gjerne tastaturet fat og gi en tilbakemelding. Enten nedenfor eller på @nickolass

---